Hvordan kan vi koble eksisterende og framtidige energisystemer, og etablere nullutslippstransportløsninger basert på fornybar energi?

Denne problemstillingen ble diskutert under workshopen Grønn transformasjon i transport og energi – nullutslippstransport fra policy, teknologiutvikling og implementering. Sesjonen ble innledet med korte presentasjoner på teknologi og mulige systemløsninger, etterfulgt av en åpen diskusjon om hvordan, hvor og når de ulike løsningene kan og bør implementeres. Presentasjonene kan lastes ned her:

• FME MoZEES (Ragnhild Hancke, IFE)
• Nullutslippsløsninger og kostnadsforskjeller – Ulike fremdriftsteknologier for tunge kjøretøy (Inger Beate Hovi, TØI)
• Hydrogen, transport og samskaping (Jon Eriksen, Kunnskapsbyen Lillestrøm)
• Batteri- og hydrogenteknologi (Øystein Ulleberg, IFE)

---

Referat fra Workshopen

Det ble diskutert hvilken rolle MoZEES har i å lage et overordnet veikart for hvordan ulike nullutslippsteknologier skal tas i bruk i ulike deler av samfunnet, eksempelvis i hvilke tilfeller det er mer hensiktsmessig å benytte løsninger basert på batteriteknologi heller enn hydrogen. En viktig del av MoZEES vil være å fremskaffe slik kunnskap – ikke bare tilknyttet disse to energibærerne – slik at de ulike teknologiene får en rettferdig sammenligning. Dette tilsier en avveining i ulike delmarkeder mellom hvilke teknologier som er tilgjengelige – hvor dyre de er å implementere, samt hvor store totalutslipp de medfører (inkludert produksjon). En generell regel tilsier at ren batteridrift vil være mer hensiktsmessig i lette kjøretøy, mens hybriddrift vil gi mer ønskede egenskaper for tunge kjøretøy. For tunge kjøretøy vil det trolig være et skjæringspunkt mellom vekt, kostnad og plass med tanke på hvilken teknologi som er mest hensiktsmessig.

Det påpekes at det eksisterer uutnyttet potensiale i eksisterende ladeinfrastruktur som bygges ut for batteriteknologi – eksempelvis vil man kunne benytte disse ladestasjonene til å produsere hydrogen i de tidsperiodene det er ledig kapasitet. Kan dermed kobles opp mot en tilknyttet hydrogenstasjon med on-site produksjon. Når det skal anlegges ladestasjoner er det generelt et poeng at disse trolig vil benyttes av både tunge og lette kjøretøy. For planleggere vil det være viktig å planlegge for dette med tanke på arealbruk.

En viktig del av MoZEES vil være å fremskaffe kunnskap om hvordan ulike nullutslippsteknologier skal tas i bruk i ulike deler av samfunnet. Dette tilsier en avveining i ulike delmarkeder mellom hvilke teknologier som er tilgjengelige – hvor dyre de er å implementere, samt hvor store totalutslipp de medfører (inkludert produksjon).

Det ble også diskutert i hvilken grad batteri- og hydrogenteknologi kan betraktes som nullutslippsteknologi, med tanke på at det også vil være utslipp knyttet til produksjon av batteripakker og lignende. For tunge godsbiler vil det trolig være behov for betydelig batterikapasitet med tilhørende utslipp fra produksjon. Det ble fremhevet at utslipp i produksjon i praksis kan omgås dersom batteriene produseres ved hjelp av fornybare energikilder, heller enn fossile kilder. Dette kan betraktes som et policyvalg. Samtidig ville trolig kostnadene ved produksjon vært høyere ved en slik form for produksjon. Det finnes likevel eksempler på tidligere teknologier som har blitt mer miljøvennlige i produksjon over tid. I MoZEES arbeides det med batteriprodusenter som jobber aktivt for å få ned utslippene på produksjonssiden. Senteret ønsker å se finne ut hvordan elektrisitet og hydrogen passer inn i tungtransporten i form av ulike løsninger. Samtidig er det vesentlig med faktabaserte konklusjoner med kvalifiserte svar.

For tunge kjøretøy vil det trolig være et skjæringspunkt mellom vekt, kostnad og plass med tanke på hvilken teknologi som er mest hensiktsmessig.

Offentlig virkemiddelbruk vil være et viktig grep for å sikre overgangen til nullutslippsteknologi. Her vil det være variasjoner med tanke på hvordan lokale offentlige myndigheter bør prioritere virkemiddelbruken. For fylker med mange fergesamband vil det eksempelvis være naturlig å gå over til nullutslippsteknologi for denne transportformen. Dette vil kunne bidra til vesentlig utslippskutt fra transportsektoren regionalt. I andre deler av landet vil andre prioriteringer være naturlig. Det oppleves blant møtedeltakerne at fagkretsen og kunnskapsgrunnlaget varierer mellom fylkeskommuner og kommuner – ulike regimer med tanke på krav til nullutslippskjøretøy og bruk av livssyklusanalyser med tanke på implementering av transportløsninger. Samtidig er det et overordnet ønske om bedre sertifiseringsordninger fra EU for bedre beslutningsgrunnlag for valg av teknologi.

Videre ble det poengtert at problemstillingene som diskuteres i Norge ikke er identiske i andre deler av Europa. Energiproduksjon er eksempelvis langt mer fornybar i Norge enn i andre deler av verden. I MoZEES benyttes nullutslippsbegrepet for å skape oppmerksomhet – mens det det i prinsippet er mulig å få til er lavutslipp, ettersom ingen produksjon er fullstendig fri for utslipp. Det er viktig med en pragmatisk tilnærming der man også ser på hvordan norsk næringsliv kan tjene på utviklingen av batteri- og hydrogenteknologi, og at man ikke bare har en idealistisk tilnærming. Viktig at det er mulig å kommersialisere produksjonen av teknologien som utvikles i prosjektet. En av møtedeltagerne påpeker at det her kan være målkonflikter – potensielt vil det kunne være mulig å importere utslippsfritt drivstoff fra utlandet billigere enn det vi klarer å produsere selv.

Offentlig virkemiddelbruk vil være et viktig grep for å sikre overgangen til nullutslippsteknologi. Her vil det være variasjoner med tanke på hvordan lokale offentlige myndigheter bør prioritere virkemiddelbruken. For fylker med mange fergesamband vil det eksempelvis være naturlig å gå over til nullutslippsteknologi for denne transportformen.

Dersom prisen på hydrogen reduseres som følge av storskalaproduksjon er det sannsynlig at denne teknologien blir svært konkurransedyktig med tanke på pris. Bilprodusentene er interessert i denne teknologien ettersom det ikke finnes bedre måter å lagre energi så tett som hydrogen – også med tanke på overføring av energi til kjøretøyet. Hydrogen er bedre enn batteri med tanke på ladetid, et punkt som vil bli stadig viktigere ettersom batterikjøretøyene får større batterier og lengre ladetider. Samtidig er det nødvendig å videreforedle elektrisitet til hydrogen for at denne energibæreren skal bli mer konkurransedyktig – i dagens situasjon er det langt billigere å lade en elektrisk bil. Storskalafordelen tilsier at hydrogen vil kunne blir levedyktig på sikt, men det er en politisk beslutning om man ønsker å satse på dette. Det er per i dag konsensus om et nytt hydrogeninfrastrukturnettverk – samtidig går denne utbyggingen svært sakte.